Johan Kokaas - sementpioneren i Kjøpsvik

  

Historielagets leder Ernst Skogvold ved bysten av lensmann Kokaas.

Kilde: LBH Myklevold, Museum Nord
Opphavsrett: Museum Nord - Tysfjord Museum
Vilkår for bruk:

  

Lensmann Johan Kokaas.

Kilde: Arkiv i Nordland
Opphavsrett: Museum Nord - Tysfjord Museum
Vilkår for bruk:

Johan Kokaas – sementpioneren i Kjøpsvik.

Av Ernst Skogvold

Den som i første omgang har æren for at det ble reelle planer om en sementfabrikk var Johan Kristian Kokaas. For over 100 år siden begynte han å interessere seg for kalksteinforekomstene i Kjøpsvik. Han var en mann med stort pågangsmot. Til tross for mange hindringer fikk han, sammen med andre, i gang arbeidet med fabrikken i Pålholla.

I dag står bysten til Johan Kokaas og ser mot Pæsa. Det er stille der i dag. Men det var der det engang smalt. Det var der det startet.

Johan Kristian Kokaas (f. 1873, d. 1959) ble født i Vemundvik ved Namsos. Etter opphold i Lofoten kom han til Tysfjord og ble ansatt som lensmann i 1904. Han flyttet inn i lensmannsboligen som i dag er museumsbygg i Kjøpsvik. Kokaas overlot senere lensmannsboligen til direktørbolig for Nordland Portland Cementfabrikk og bygde seg ny bolig i 1920. Sement fikk etter hvert en større anvendelse i byggearbeider av alle slag, og med økende virksomhet på alle områder ble det et stort behov for sement. Her i nord var det ingen fabrikk, men for enkelte ble det klart at de råstoffene som lå i området like i dagen, tett ved sjø og med brukbar havn, kunne gi grunnlag for en lønnsom drift.

Fra 1906 og utover arbeidet lensmann Kokaas med å sikre rettigheter til kalkleier med grunneiendommer i området med tanke på industriell utnyttelse. Analyse av kalksteinen som han fikk utført i 1910 viste meget gode resultater. Nye prøver ble analysert og prøvebrent i 1916 ved Lierfabrikken, med fullt brukbar sement som resultat. Lensmann Kokaas var også med på en befaring som avdekket uutømmelige kalkfelter.

Konjunkturene under første verdenskrig syntes å gi gode løfter for en sementfabrikk i Nord-Norge, og lensmann Kokaas fant nå tiden inne til å søke om økonomisk støtte. Det ble mange og lange forhandlinger for de som skulle være med å skaffe nødvendig utstyr, og for de som som var villige til å sette det hele i gang. Mange brikker skulle falle på plass før de på grunnlag av sluttede kontrakter regnet med å få fabrikken i gang i løpet av første halvdel av 1920.

Mange institusjoner og enkeltpersoner kunne vært nevnt i et tilbakeblikk. Jeg tar bare med den betydning det fikk da det ble søkt hjelp hos det verdenskjente firma F.L. Smith & Co i København, og de som sa seg villig til å være med. Lensmann Kokaas´ navn finner jeg ofte igjen. Han fikk mange oppdrag og kom med i bestemmende organer. Til støtte for Kokaas som innehaver av håndgivelser på eiendom ble det dannet et interessentskap på 10 personer. Her kom han selvfølgelig med. Konstituerende generalforsamling i Nordland Portland Cementfabrikk A/S ble holdt 30.oktober 1918. Til representanter ble valgt kjente personer i høye stillinger, de fleste sørfra. Men blant disse finner vi “Lensmann J. Kokaas, Kjøpsvik”.

Vi ungene sto ofte utenfor brakka der vi bodde og hørte han Hans Persa fra Tørnes rope fra Pæsabrinken: “Varsku her!”. Og etter at Pæsagubbene hadde puttet dynamittgubbene i hullene og tent på: “Fyr var det her!”. Det smalt. Bruker vi fantasien litt kan vi tenke oss lensmann Kokaas stå og vente på smellet fra Pæsa. Kanskje smilte han og tenkte: “Nå er det i gang!”