Kråkefugler
En familie av relativt store fugler. I Vesterålen hekker tre arter, som alle er tilnærmet altetere. Selv om noen foretar lokale forflytninger, er de for det meste standfugler. Kråkefuglene regnes blant de mest intelligente av alle fugler. De er alle gode hermere. Der er mange sagn og myter knyttet til denne fuglegruppen.
Skjæra (sjura) er velkjent for alle, for den hekker over hele landet, helst nær bebyggelse; en finner den aldri langt inne i tett skog. Den er umiskjennelig med sin rene svarte og hvite fjærdrakt og lange, metallskimrende stjert. Den bygger til dels store kvistreir med tak, og byggingen kan starte alt tidlig på ettervinteren.
Stort sett har skjæra et dårlig rykte; den skal være både tyvaktig og ondsinnet. Mange ser likevel på et skjærereir på tunet som et tegn på lykke.
Kråka finnes også over det meste av landet og er den vanligste av kråkefuglene. Av utseende og låt er den umiskjennelig. Dens kvistreir bygges i trær eller på berghyller. Kråker, spesielt i flokk, viser en utpreget mobbeadferd mot rovfugler.
På grunn av dens intelligens trodde mange at kråka kunne se inn i fremtiden.
Den største av alle spurvefugler er ravnen. Den finnes over hele landet, men foretrekker fjell- og dels skogtrakter. På avstand kan den forveksles med kråka, men er nesten dobbelt så stor, og den er helsvart med metallglans (kråka er mer grå). Tilnavnet "korp" kommer av en av dens mange låter. Mest særpreget er dens metalliske, klangfulle låt, som spesielt høres i spillflukt om våren. Dens store kvistreir legges helst på berghyller, og hekking starter alt på senvinteren.
Hugin og Munin, Odins fugler, var ravner. Ravnen ble tradisjonelt ansett å ha kontakt med mørkemaktene, og i likhet med kråka ble den brukt for å spå om fremtiden.
I våre dager regnes uheldigvis kråke og ravn som skadedyr. Spesielt jegere, uvillige til å se på deres økologiske rolle i naturen, fører en kamp mot dem fordi de tar en del egg og unger av jaktbart vilt.



