Meiser

Dette er en familie av små fugler med kort nebb, som helst hekker i hulrom i all slags skog. Mange er standfugler, og de lever av insekter om sommeren, frø om vinteren.

Vinterskogen i vår region kan virke ganske livløs. Ofte hører en bare enkelte spinkle fløytetoner, og da kan en se en liten fugl, grå på oversiden, lysere under og med svart hette. Det er den utrolig tillitsfulle granmeisen, og er er en heldig og tålmodig, kan en få den til å spise av hånden.

Svartmeisen er mer sjelden i Vesterålen, og vi finner den mer i tilknytning til granplantefelt enn andre meiser. Av utseende er den mye lik granmeisen, men har en tydelig svart strupeflekk. Det er vår minste meiseart.

Blåmeisen var tidligere en svært sjelden gjest hos oss, men er de senere årene blitt stadig vanligere. Den ligner på kjøttmeisen, men er mindre og har en tydelig blåfarge på hode, vinger og stjert.

Den klart største, vanligste og kjente av meisene er kjøttmeisen. Den hekker tallrikt i all slags skog, helst i hule trær (eller fuglekasser), og den er vanlig på fuglebrettene om vinteren. Velkjent er dens gule bryst med svart midtstripe, men kanskje mer ukjent er at hanner med de bredeste stripene har høyest status; hunnenes stripe er forøvrig kortere og smalere.