Størjefangst

  

Bløgging med øks

Kilde: Bøfjerding 1980 - Årbok frå Bø
Opphavsrett: Bø bygdelag
Vilkår for bruk:

  

"Tørking" av nota

Kilde: Bøfjerding 1980 - Årbok frå Bø
Opphavsrett: Bø bygdelag
Vilkår for bruk:

Jeg hadde fått størjebruk i 1950, og dette var året etter. M/k «Trygg II» var bare 40 fot den gang, men en god sleper. Vi gikk sør av Oddan (Steinesjøen) og kom over størje med en gang. Ombord på m/k «Havdur», lagbåten, var alt klart for setting - la gå! Ja, vi satte inn hele flaket, og alt gikk som det skulle, helt til vi skulle låse nota. Da ble det tungt, og så røk akslingen på spillet.

Vi måtte legge «Trygg II» på babord side av «Havdur» og ta vaieren over på den, for å få ringene opp. Det var et mareritt, for nota la seg i hop her og der mens arbeidet foregikk. Men to mann i en båt rodde ut flåene der det mest sto om, og så gikk det godt. Men det ble mange huller å bøte da fangsten var levert i Skagen, og det var et under at vi hadde berga 80 stk.

Lagbåt til «Trygg II» (da forlenga til 50 fot) i 1954 var m/k «Fagerheim» (Henry på Fagerhaugen). 22. juli gikk vi ut fra Træna og vestover havet, mot størjeflaten som lå over et stort felt. Det var innsatt mye størje, og det ble arbeidd kolossalt for å berge fangstene opp på sjøen. Men størja er redd notveggen og går rundt i ring, og nota revnet for enkelte. Da vi kom frampå, fikk vi se hva m/k «Falken» fra Steinesjøen (Erling Andersen) hadde å bale med: De hadde så mye størje innsatt at den døde og sank ned i nota, og til slutt gikk den tapt.

Vi kom senere over mindre flak. I det første settet fikk vi 60 størjer à ca. 300 kg, men det ble mindre seinere. Da vi var ferdig med det første kastet, var det alt langt på dagen, og nordausten begynte å kruse sjøen, så aktiviteten med størja ble laber. Vi ble så enige om å ta den 16 fots motor-lettbåten opp. Den måtte vi sette på luka mot styrhuset og med akterenden ut over rekka, med surring alle veier.

Vi satte kursen mot Skomvær. Så fikk vi livd av Lofotveggen innover Vestfjorden. Men vi kom ikke så svært langt før jeg fikk se et flak som gikk i ring. Henry Jakobsen var ikke gått ned ennå: «Henry», ropte jeg, «ikke gå forbi dette flaket!» Det gikk noen sekund før han svarte, men så sprang han til - fikk karan opp, ut med båten og inn med snurpelina: Notarmen lå på spillet, klar til snurping. Da vi begynte å sette not, var et annet notlag alt slakka opp bak oss; de gikk på samme kurs. Vi fikk atter 60 stk. størje. Men ingen visste at det skulle gå hele 22 timer før vi kom oss til Skrova, der vi skulle levere fangsten: 120 stk. storje, og nesten 21 000 kg. Men 1954 var òg beste året. Det var lite å få i 1955 og seinare.