Verkertang
Verkertanga blei brukt for å ta innvollene ut av silda før den blei salta. Det var ofte jenter som gjorde slikt arbeid. Da tok de et tak utenpå festet for gjellene, satte peikefingeren på den nederste delen av dette festet, tok klypetak på de to finnene og dro, slik at de fikk åpna fisken og all innmaten fulgte med når de dro ut det siste av endetarmen. Deretter klipte de av hode, finner og spord med ei såkalla ganesaks eller en liten kniv. Dermed fikk fisken blødd ut, og saltet kom lettere til og kunne begynne å virke fra innsida. Så skulle silda legges pent og jamnt lagvis ned i tønna, slik at saltet blei blei likelig fordelt og det så appetittlig ut. I hvert lag, eller flo som det gjerne het, skulle det være sild i samme størrelse, og saltmengda mellom laga måtte doseres riktig og jamnt. Hver flo lå vinkelrett på den forrige. Helst kulle tønna inneholde sild av samme størrelse, så det hendte ganejentene måtte stå med fire tønner rundt seg, en for hver størrelse. Under sildefisket i Eidsfjorden på 1880-tallet blei dette arbeidet betalt med kr. 1,00-1,20 per tønne. I forhold til mye annet kvinnearbeid i samtida var det nokså god betaling, så mange jenter gikk langt for å komme til Eidsfjorden på sildearbeid.

