Vinterfór på Andøya

En stor del av gresset til vinterfór ble hentet i utmarka. Man slo gresslier og langs bekker ute i marka, og i fjellet. Ellers var det fjæra og sjøen som ga resten ( tang,tare fiskeavfall) Det ble vel også brukt en del "moldfor". Det var røtter av planter som lagrer opplagsnæringen i rota, særlig de store bregneartene - gjerne kalt "blom". Slike "blomlier" var en ressurs i så måte. Kystbygdene i Nord- Norge hadde lang tradisjon for et slikt forsystem.

           I Bjørnskinnfjellet på Andøya var utslåtteteigene en særlig vedifull ressurs, det er lite skog og urer. I tillegg ligger fjellet mot sør, slik at veskten kom tidlig i gang. Gården Ble i 1886 vurdert, og man anslo høymengden fra utslåtta til vel 55 tonn !

Fjellet var for bratt for storfe, men sauene beitet i fellesbeite. Hvert bruk hadde sine slåtteteiger, det var mest bladgras som vokste på rabbene og i fjellet. To hestelass var reknet som et sauefor.

Når graset var slått med småljå, den laga mindre skårer, så det var sjelden at det var nødvendig å breie i fjellet. Det var nok at det blei kåva ( snudd )noen ganger. Var det oppholdsvær og god tørke, så kunne man rake tørrhøy etter 2 - 3 dager. For å frakte høyet ned fra fjellet, brukte man snøresekker. Denne var laga av snøre som var brukt på linefiske i Lofoten eller Finnmark. En tom snøresekk veide 4 - 5 kg, alt etter hvor tykt snøret var.

Når en synes at høyet var tørt nok, var det å ruste seg med river og sekker å komme seg til fjells for å berge grøda. Etter å ha fått en så stor høydunge at en regna med at sekken blei full, så måtte en finne en laglig plass for å fylle sekken. Det var ikke uten betydning hvor startpunktet for sekken var. Den måtte ikke havne i bekkefar eller steinur. Den måtte heller ikke være for hardt pakka, for da fikk den for stor fart og kunne gå sund. Ikke kunne den være for tung å arbeide med, den skulle videre ned til låven. Det var handmakt som rådde den gang.

Når sekkene var kommet på unnlenna, blei de kjørt med hest og langvogn dit de skulle. Dersom det var dårlig tørke, eller den mangla helt så måtte høyet eller gresset hesjes nede på flat mark.