Autorisert Holand Gård

  Autorisert

Kilde: Museum Nord
Opphavsrett: Museum Nord
Vilkår for bruk:

Creative Commons License

Gårdsnummer 12 i Sortland kommune

Navnet Holand betyr "den høge gården", den som ligger høgt i terrenget. Det er et vanlig norsk gårdsnavn, og etterleddet -land kan tyde på ei bosetting som er eldre enn vikingetid. Bosettinga er trulig eldst på det bruket som heter Holand. Vollen og Tjønnvollen blei bosatt fra midt på 1700-tallet, Nyland på slutten av det samme århundret. Grensa mellom Holand og nabogården i sør, Store Rise, blei flytta i 1877, men den delen av det gamle Store Rise som blei lagt under Holand, blir fremdeles kalt for Rise. Mot nord grenser Holand mot Bø, gårdsnummer 13, langs Kleiva-elva. Etter hvert er det mange som kaller områdene på begge sidene av elva for Kleiva, sjøl om områdene på sørsida hører til Holand. I første del av 1600-tallet bodde det mellom tre og seks familier her, men så blei det slutt på det gode fisket, og i siste del av århundret bodde det bare ett par på gården. Sist på 1700-tallet var det igjen godt fiske, og folketallet begynte å stige. Fra rundt 1850 auka det så mye at det i 1890 var omkring førti familier på Holand. Rundt 1950 var dette tallet blitt dobla. Strandflata er brei og frodig, men den beste innmarka er på og langs raet litt lengre opp. På en sidemorene noe høyere opp, har også brukene Holand og Nyland god jord. I 1723 het det at jorda egna seg godt til grasdyrking, men ikke til korn. I 1802 var det kommet ei lita kvern i elva. I 1865 var Holand den fjerde beste gården i bygda, målt i tallet på husdyr. Under storsildtida (1865-1874) blei jordbruket nedprioritert, og det blei færre dyr i fjøsene og større inntekter av fisket. I 1881 var for eksempel Georg og Henrietta Ottesen blant de rikeste parene på Holand, sjøl om de bare hadde to kyr og ti sauer. I etterkrigstida er det blitt dyrka opp store myrområder mellom Tjønnvollen og fjellet.Havneforholda på Holand var brukbare for de åpne båtene, men ikke for motorbåtene. Skulle det bli noen fortjeneste, måtte fiskerne ut av Sortlandssundet. Derfor hadde folk fra Holand, blant anna Lukas Johannesen (ca. 1687-1731)og etterkommerne hans, hus i fiskeværet Langenes. Ellers deltok fiskerne blant anna i Lofotfisket og sildefiskeriene. Over den dalen Holandselva renner gjennom, har det vært ferdselsveg over til Eidsfjorden, men like ofte har folk brukt stiene gjennom Risedalen og Bøkleiva. Riksveien fulgte først den gamle bygdeveien fra tun til tun, men blei seinere bygd oppe langs fjellfoten. I Sortland bygdebok, Gård og slekt. Del I, skriver Johan Borgos mer detaljert om Holand og de som har bodd der.


Innhold knyttet til dette emnet
Tittel Lagt inn av Autorisert Dato
Nytt skolebygg og riving av det gamle Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 11:44:01
Slakteri på Holand Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 12:17:10
Jens Nyland Ass. Handelsforretning Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 12:18:55
Da "Ottesen-karan" fra Holand deltok i Trollfjordslaget Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 12:23:37
Posten skal fram! Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 19:50:28
Gårdshaug med gjenstandsfunn på Holand Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 19:52:38

Kart

Relasjoner

Om innholdet

Vilkår for bruk:
Creative Commons License
Lagt inn av:
Karl Laurits Olsen
Organisasjon:
Museum Nord
Dato:
2007/09/11