Sortland Gård

Gårdsnummer 15 i Sortland kommune

Stedet Sortland er første gang nevnt i et dokument fra 1381, i forma Svortuland. Da får vi samtidig vite at det da stod kirke her. Det er usikkert hva navnet kommer av, førsteleddet "svart" kan vise til trekk ved landskapet, det svarte landet, eller det kan ha samisk opphav. At Sortland tidlig var kirkested, har nok sammenheng med at Sortland lå der sundet er smalest. Det kom jekteleie på Sortland så tidlig som i 1659, og da starta historia om Sortland som handelssted. Sist på 1700-tallet og et stykke inn på 1800 blei det sendt jekter fra to gårder som lå på et dobbelttun ved Sortlandsbekken. Gården Sortland var en av de store gårdene i området, her var rikelig med sol, men våtlendt. Det var kort vei til sjøen, men lang vei for å drive vinterfiske etter skrei. Midt på 1800-tallet var det rydda flere husmannsplasser under gården, og sjølve hovedgården utvikla seg til å bli et mønsterbruk. Veibygginga på Langøya sist på 1800-tallet og bygging av dampskipskai gjorde Sortland enda mer sentral. Fra 1916 solgte eieren av hovedgården, Georg A. Ellingsen, byggegrunn til næringsvirksomhet. Gode tider rundt første verdenskrig, ikke minst i sildefisket, gjorde det da mulig å etable forretninger på stedet. At hurtigruta begynte å gå gjennom Vesterålen fra 1922, bidro også sterkt til vekst på stedet. Etter andre verdenskrig har veksten bare økt, og Sortland blei ikke bare det mest sentrale, men også det mest folkerike stedet i Vesterålen. Varehandelen har bidratt sterkt til denne veksten. I 1997 blei Sortland registrert som by.