Lofotfisket Historisk hendelse

Hver vinter kommer torsken, som da kalles skrei, sørover fra Barentshavet for å gyte. Hovedtyngda av gytinga foregår i Lofoten. Her ut mot den store Vestfjorden regner vi med at menneskene har utnyttet dette store eventyret fra naturens side langt, langt tilbake i tid og fisket etter skreien med enkle og primitive redskaper og små og spinkle farkoster. Lofotens øyer og fjell har gitt en viss beskyttelse mot været, og den rike og konsentrerte ansamlingen av stor gytemoden fisk har gitt gode muligheter til å få brukbar fangst.

Mesteparten av skreien har alltid blitt tørka. Denne teknikken med å ta vare på fisken er trolig meget gammel. Ved produksjon av tørrfisk bevares næringsstoffene, mens vekta reduseres til om lag 25 % av den opprinnelige. I Lofoten faller også tidspunktet for gytingen og skreifisket i februar, mars og begynnelsen av april sammen med den perioden på året da vilkårene for å lage tørrfisk av ypperste kvalitet er omtrent perfekte. Området har normalt mye vind som gir god tørk. Det er vanligvis ikke for kaldt, slik at frost ødelegger kvaliteten på fiskekjøttet. Det er som regel heller ikke for varmt i været slik at man ikke risikerer sur fisk og at fluer kommer til og legger egg i fisken. Lofotfisket blir ofte kalt verdens største torskefiskeri. I  toppåret 1895 deltok 32 600 fiskere.